Fagkrav                                                         

For å bli medlem av Norsk Forening for Analytisk Psykologi skal søkerens utdannelse ha følgende innhold:

1. Personlig læreanalyse, minimum 300 timer med en av IAAP (International Association for Analytical Psychology) godkjent analytiker. Læreanalysen skal føre til at kandidaten blir kjent med egne problemområder og bearbeider og lærer å mestre disse. I kjølvannet av denne selvrefleksjonen og bearbeidingen skal læreanalysen føre til en modning slik at han/hun skal kunne arbeide med lidende mennesker og skille mellom eget og klientens materiale (uten projeksjoner). Minst 100 timer skal være med en og samme analytiker for å sikre en prosess over tid.
   

2. Teoretisk undervisning, minimum 400 timer, som skal omfatte psykopatologi, psykiatri, generell kjenneskap til jungiansk psykologi og andre psykologiske retninger, inkludert utviklingspsykologi, samt symbolforståelse og andre temaer som har relevans for det terapeutiske arbeidet med andre mennesker. Se nærmere spesifikasjon nedenfor.
   

3. Praktiske terapeutisk arbeid under supervisjon av en læreanalytiker godkjent av IAAP. Praktisk terapeutisk arbeid skal utgjøre til sammen minst 300 timer med minst 3 forskjellige klienter av begge kjønn. To av terapiforløpene skal være på minimum 80 timer. Supervisjon skal utgjøre minimum 80 timer individuell supervisjon med minst to forskjellige læreanalytikere og minimum 60 timer i grupper.
   

4. Skriftlige arbeider inkludert beskrivelser av terapiforløp og ett større vitenskapelig arbeid knyttet til anvendelsen av jungiansk psykologi. Se spesifikasjon nedenfor.

I tillegg til de ovennevnte kravene skal et medlem ha gjennomført et 12 ukers praktikum ved en psykiatrisk klinikk hvis vedkommende ikke har slik erfaring fra før. Dette kravet kommer i tillegg til teoretisk undervisning for at den enkelte utøver skal ha best mulig kjennskap til alvorlige psykiske forstyrrelser. Dessuten skal utdannelsen ha minimum 4 års varighet, hvorav de 2 første årene skal være en forberedelse til å arbeide praktisk terapeutisk, og de siste 2 årene skal omfatte en fordypning i de teoretiske fagene samt det praktiske terapeutiske arbeidet.

Opptak til en utdanning som jungiansk terapeut/analytiker forutsetter en akademisk grad, embetseksamen eller mastergrad, eventuelt ekvivalent utdanning. Dette praktiseres i dag ved alle IAAP-godkjente institutter i verden. Kandidater som utdannes, gjennomgår intervjuer med tanke på vurdering av selvinnsikt, motivasjon og personlig egnethet til yrket som terapeut. Minstealder for opptak til et utdanningsinstitutt er 24 år, noen steder 26 år.

Det forutsettes også at et medlem skal ha kjennskap til sentrale arbeider i Jungs samlede verker og relevant sekundærlitteratur, samt litteratur knyttet til generell psykologi og behandling. Videre skal medlemmet være orientert om nye forskningsarbeider knyttet til både teori og praksis.

Ad pkt. 2: Teoretisk undervisning

Den teoretiske undervisningen skal omfatte følgende temaer:

1. Grundig innføring i analytisk (Jungiansk) psykologi generelt og i utviklingspsykologi, og noe kjennskap til psykoanalytisk (Freudiansk) tenkning, spesielt utviklingen innen psykoanalysen de senere årene. Ca. 90 timer.

Målet er at undervisningen skal føre til kjennskap til ulike teoretiske innfallsvinkler, men med hovedvekt på den analytiske psykologis personlighetsmodell. I den analytiske psykologi inndeles psyken i tre sjikt: bevisstheten, det personlig ubevisste og det kollektivt ubevisste, som til sammen utgjør en dynamisk helhet. Utviklingen av en psykodynamisk tenkning gjennom grundig kjennskap til kompleksteorien skal danne grunnlag for både diagnose og terapeutisk arbeid, og det skal legges vekt på en forståelse av at det enkelte individ kan oppleve mening i livet gjennom å være i berøring med og integrere ulike aspekter av personligheten og leve i et dynamisk forhold til det ubevisste, som kilde til stadig endring. I denne tenkningen inngår det et utviklingspsykologisk perspektiv, som inkluderer en forståelse av at tidlige erfaringer med omsorgspersoner kan forstyrre en normal utvikling og dermed hindre kontakten med impulser fra det ubevisste. Det skal videre utvikles en forståelse for at menneskets helhet omfatter både et emosjonelt, kroppslig, sosialt og åndelig aspekt, og at psykiske forstyrrelser skyldes en ubalanse i denne helheten.

Det forutsettes også at utøveren er kjent med senere års utvikling innenfor jungiansk psykologi, som blant annet omfatter en forståelse av begreper som Selvet og arketyper som er i tråd med nyere forskning innenfor nevrofysiologi, biologi o.a.

2. Psykologisk tolkning av drømmer. Ca. 50 timer Se punkt 3.
   

3. Psykologisk tolkning av bilder. Ca. 50 timer.

Materiale fra det ubevisste, slik som drømmer, fantasier, spontane indre bilder som males (metaforer/symboler), danner et viktig utgangspunkt for arbeidet med å forstå den psykodynamiske bakgrunn for psykiske forstyrrelser og for å finne frem til ressurser i klienten. Utviklingen av en følelsesmessig kontakt med disse bildene og symbolene motiverer klienten til å endre på sin livssituasjon og sine destruktive reaksjonsmønstre. Denne aktiveringen av egne ressurser, som klienten så lærer å forholde seg til og integrere gjennom relasjonen med terapeuten, anses som grunnleggende i den analytisk psykologis metoder. Utdanningen til jungiansk terapeut må føre til at utøveren forstår betydningen av og lærer å anvende denne metoden. Det må dokumenteres at han/hun har kunnskaper og ferdigheter i disse metodene.

4. Psykologisk tolkning av eventyr, myter og alkymistiske tekster. Ca. 50 timer.
   Se punkt 5.
   

5. Religionshistorie og etnologi. Ca. 40 timer.

Utdannelsen til jungiansk terapeut må også inneholde utstrakt kjennskap til eventyr, myter, alkymistiske tekster, religionshistorie og etnologi for å ha et grunnlag for å anvende amplifikasjon i arbeidet med drømmer. Amplifikasjon er en metode som innebærer å sammenligne drømmemotiver med motiver i eventyr, myter og ritualer når personlige assosiasjoner er uttømt som tolkningsnøkkel. Utøveren må ha ervervet seg forståelse for denne delen av det metodiske arbeidet med drømmer, fantasier og indre bilder.

6. Psykopatologi og psykiatri. Ca. 40 timer.

Psykopatologi er grunnlaget for psykiatriske diagnoser, og for å kunne gjenkjenne de viktigste sykdomsbildene, kreves det kjennskap til forstyrrelser i bevissthetsfunksjonene (oppmerksomhet og konsentrasjon, klarhet, identitet, kontinuitet, vitalitet) og øvelse i å gjenkjenne ulike tilstander. Videre skal utøveren ha lært å gjenkjenne forstyrrelser i tenkning, hukommelse, følelsesliv, og kunne knytte forstyrrelsene til de vanligste psykiatriske sykdommer. Det kreves videre kjennskap til symptomer ved sykdommer som schizofreni, affektive psykoser, personlighetsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og hjerneorganiske sykdommer. Hensikten med denne kunnskapen er at utøveren skal kunne vurdere hvilke klienter han/hun kan arbeide med i sin praksis og hvilke klienter det er nødvendig å henvise videre til eksempelvis offentlig psykiatri.

7. Sammenlignende nevroselære (ulike teoretiske modeller). Ca. 20 timer.

Utøveren skal ha kjennskap til ulike psykologiske forståelsesrammer for nevroser.

8. Testmetoder (assosiasjonseksperimentet). Ca. 20 timer.

Jung utformet teorien om kompleksene, grunnlaget for det terapeutiske arbeidet, på grunnlag av det arbeidet han gjorde med assosiasjonstesten. Denne testen ble først utviklet innenfor den eksperimentelle psykologi på slutten av 1800-tallet. Dr. Bleuler, som Jung arbeidet under, mente at testen kunne utvikles videre til bruk i det diagnostiske arbeidet. Jung fikk oppgaven å gjøre det, og utarbeidet den til en metode for å kartlegge et menneskes ubearbeidede emosjonelle reaksjoner – kompleksene. Han kalte altså metoden assosiasjonseksperimentet. Utøveren av jungiansk terapi skal ha ervervet seg kjennskap til bruken av assosiasjonseksperimentet.

9. Andre temaer knyttet til psykoterapeutisk arbeid: overføring – motoverføring, forsvarsmekanismer og motstand, hvordan omgås ubevisst materiale, den terapeutiske setting (timen, førstegangsintervjuet, betaling, grenser). Ca. 60 timer.

Den terapeutiske relasjonen er grunnlaget for en effektiv terapi, og utøveren må gjennom egenerfaring og teoretisk og praktisk undervisning ha ervervet seg en forståelse for betydningen av denne relasjonen og hvilke problemer som aktiveres ved overføring og motoverføring. Han/hun må også ha lært å håndtere de problemene som oppstår i overføringen og motoverføringen, eventuelt kunne oppsøke veiledning hos en annen fagperson når dette trengs.

Den aktive deltagelse fra terapeutens side skjer gjennom interesse, empati og samtale der klienten hele tiden er i fokus. Avdekking av den personlige historie blir viktig for å forstå reaksjoner her og nå.

I omgangen med ubevisst materiale må utøveren ha lært å vurdere når klienten trenger en jeg-styrkende for å bli i stand til å forholde seg konstruktivt til materialet og integrere det. Motstand sees i jungiansk psykologi som psykens selvregulerende mekanisme og skal respekteres som det.

Det skal også i teoretisk undervisning eller i kollokvier ha funnet sted en klargjøring av konkrete temaer som betaling, timeantall, avgrensning i forhold til privatlivet, betydningen av førstegangsintervju for det videre arbeidet.

Ad pkt. 4 Skriftlige arbeider

1.  I løpet av studietiden skal utøveren ha skrevet et seminararbeid på 15 – 20 sider om symbolsk materiale (drøm, bilder eller eventyr) både i første og i siste halvdel av studiet. Disse arbeidene skal vise om studenten har integrert og kan anvende symbolforståelse i tråd med jungiansk teori.

2. Videre skal utøveren ha skrevet en rapport for hver klient han/hun har arbeidet med, og tre av rapportene skal inneholde en lengre beskrivelse (10 – 20 sider) der det fokuseres på anamnese, symptomer og diagnose, selve prosessen, situasjoner der endring er blitt synlig, betydningsfulle drømmer, problematiske situasjoner og overføring – motoverføring.

       3.  Et større forskningsarbeid om et emne knyttet til jungiansk psykologi. Dette arbeidet skal vise at utøveren har lært å foreta akademisk forskning og vise at hun/han har integrert teori og vist evne til å vurdere egne erfaringer i terapeutisk arbeid.