Jungiansk psykologi og terapi                     

Hva er jungiansk terapi?

Jungiansk terapi/analyse bygger på den sveitsiske psykiateren C.G. Jungs (1875-1961) analytiske psykologi, som har sin opprinnelse i den psykoanalytiske tradisjon. Jung kalte sin psykologi "analytisk psykologi", for å skille den fra "psykoanalysen" og samtidig fastholde at også den analytiske psykologi er en dybdepsykologi. På grunnlag av sine erfaringer, mente Jung at det ubevisste ikke bare omfattet fortrengte, personlige opplevelser og følelser, men også strukturerende elementer som han kalte arketyper. Arketypene danner en dynamisk underliggende grunn som skaper bestemte temaer i livet og som den enkelte utvikler sine individuelle variasjoner av. Dette synet er i tråd med moderne forskning innenfor eksempelvis biologi (The Handbook of Jungian Psychology 2006, ed. by Renos Papadopoulos). I tilknytning til teorien om arketypene mente Jung at det ubevisste inneholder et skapende og selvhelbredende potensial. Dette synet innebærer at psyken har en iboende streben mot helhet, det vil si en stadig utvikling av fortrengte og ukjente personlighetsdeler og en drivkraft til å utvikle et eksistensielt/åndelig perspektiv. Derfor legges det stor vekt på symboler som kommer i form av indre bilder, drømmer og fantasier. Symbolene kan vise både den ubevisste bakgrunn for aktuelle problemer og lidelser og et potensial for videreutvikling. I de senere årene er det blitt lagt stadig mer vekt på sammenhengen mellom kropp og psyke, og kroppslige symptomer kan i noen tilfeller betraktes som symbolske uttrykk for blokkert livsenergi. I relasjonen mellom terapeut og klient lærer klienten å omgås materialet fra det ubevisste og å løsrive seg fra destruktive mønstre og åpne opp for endringer se (utfyllende kommentarer nedenfor).

Jungianske terapeuter arbeider i hovedsak med individualterapi, i noen tilfeller også med grupper.

Hva er målet med jungiansk terapi?

Målet med en terapiprosess er å oppnå frihet fra hemmende symptomer (angst, depresjon osv), destruktive bindinger og mønstre, en integrering av fortrengte og uutviklede følelser og kvaliteter samt å utvikle og opprettholde forbindelsen til det ubevisste som en kilde til stadig endring og fordypning. Dette er en helhetstenkning der terapeuten anser kontakten med det ubevisstes symboler som meningsskapende. Samtidig innebærer en slik utvikling en bevissthet om seg selv i forhold til andre mennesker, til naturen, samfunnet og en transcendent eller åndelig dimensjon.

Hvem kan gå i jungiansk terapi?

Det er stor variasjon mellom dem som oppsøker en jungiansk terapi, men de aller fleste kommer fordi de befinner seg i en livskrise eller fordi de lider av angst av en eller annen art, er deprimerte, har psykosomatiske forstyrrelser eller personlighetsforstyrrelser. Mennesker som tidligere har hatt psykotiske episoder, oppsøker av og til jungiansk terapi for å få hjelp til å forstå psykosens innhold som ofte er fylt med symbolsk materiale. Noen går i jungiansk terapi fordi de er spesielt opptatt av drømmer, og ønsker å få en større forståelse for og en hjelp til å lære å forholde seg konstruktivt til drømmer. Det er imidlertid ingen betingelse å huske drømmene sine for å gå i jungiansk terapi, fordi man alltid tar utgangspunkt i og arbeider med personens aktuelle livssituasjon og med problemer i forhold til andre mennesker.

Hva er innholdet i behandlingen?

Behandlingen hos en jungiansk terapeut foregår i utgangspunktet som samtale, og det legges stor vekt på å utvikle et tillitsforhold mellom terapeut og klient for at det skal kunne skje endringer i klientens opplevelse av seg selv og at han/hun dermed kan forholde seg annerledes til omgivelsene.

Terapeuten deltar aktivt gjennom interesse, empati og dialog for å bli kjent med klientens problemer, egenart, muligheter, og gjennom å utforske hvordan problemene har oppstått, hvordan tidlige erfaringer i livet har skapt et negativt selvbilde, blokkeringer (symptomer) og uheldige mønstre som påvirker aktuelle relasjoner i negativ retning. Terapeutens kunnskap, holdninger og erfaring gir klienten rom til å eksperimentere med relasjonen og slik bli bedre kjent med både gamle mønstre og egne ressurser til å endre disse. Avdekking av den personlige historien blir viktig for å forstå reaksjoner her og nå. Bearbeiding gjøres mulig ved at klienten blir hørt, sett og forstått.

I tillegg til en bearbeiding av destruktive relasjoner, slik som beskrevet ovenfor, legges det i jungiansk terapi stor vekt på at klienten skal etablere et selvstendig forhold til sitt eget ubevisste. Ved siden av at det ubevisste inneholder fortrengt og uutviklet materiale, sees det ubevisste i jungiansk psykologi som en kreativ kilde til endring gjennom de drømmer og spontane indre bilder og metaforer som kommer. Derfor er jungiansk terapi ressursorientert. Drømmene viser klientens problemområder og de dertil hørende relasjonsmønstre, og drømmene kan også vise klientens potensial. Drømmer, indre bilder og fantasier kan derfor gi viktige impulser til den videre utvikling. Arbeidet med innholdet av drømmene og fantasiene skjer i form av dialog, der det handler om å utforske følelser, holdninger, hendelser og arketypisk materiale som kan utdype forståelsen. Gjennom arbeidet med det ubevisste materialet og klientens etter hvert selvstendige forhold til det ubevisste, utkrystalliseres klientens egentlige identitet og helhet.

Ulike kreative metoder som maling og arbeid med leire brukes ofte som et supplement til samtalen.

Varighet, hyppighet og betaling

De fleste jungianske terapiforløp strekker seg over flere år, vanligvis fra 2 til 7 år, avhengig av lidelsens alvorlighetsgrad. Det er mest vanlig å møtes en gang pr. uke, men også her finnes store variasjoner. Noen foretrekker å komme hver 14. dag, noen også en gang pr. måned. Ofte har sjeldnere timer sammenheng med økonomi. Det er også vanlig å trappe ned på hyppighet mot slutten av terapien. For noen kan det være gunstig å ta kortere eller lengre pauser for å teste ut nye holdninger som er blitt etablert. Hyppighet og varighet, eventuelt pauser, diskuteres mellom terapeut og klient i hvert enkelt tilfelle. Avslutning av terapi forberedes i god tid, slik at klienten får mulighet til å innstille seg på å være selvstendig i forhold til terapeuten.

Alle som går i jungiansk terapi må betale behandlingen selv.

Er jungiansk terapi virksomt?

Det er foretatt mye forskning omkring effekten av jungiansk terapi. I Sveits er det eksempelvis gjennomført et forskningsprosjekt de seneste årene. Forskningsarbeidet hadde sitt utgangspunkt i et større forskningsprosjekt gjort av den tyske foreningen for psykoanalyse, psykoterapi og psykosomatiske forstyrrelser, ledet av Dr. med. Gerd Rudolf. Prosjektet i Sveits ble gjennomført under ledelse av det tyske forskerteamet. Prosjektet strakte seg over flere år og både symptomendringer og strukturendring hos pasienter med affektive forstyrrelser og personlighetsforstyrrelser ble undersøkt. Kartlegging av data ble foretatt fra et forskerteams perspektiv, fra pasientperspektiv og fra terapeutens perspektiv med regelmessige mellomrom i løpet av behandlingen, dessuten 1 og 3 år etter avsluttet terapi. Resultatet viser signifikant effekt med tanke på strukturendring hos et stort flertall av pasientene. Effekten innebærer en større grad av selvrefleksjon, bedre håndtering av livssituasjonen og oppløsning av sentrale problemer. Det ble også kartlagt langt mindre sykefravær og færre legebesøk og mindre medisininntak etter endt behandling. Nærmere beskrivelse av metode, gjennomføring og resultater finnes i: Mattanza/Meier/Schlegel, Seele und Forschung. Ein Brückenschlag in der Psychotherapie. Karger Verlag, 2006. Andre forskningsprosjekter viser tilsvarende resultater (www.psychotherapieforschung.ch).

Jungiansk psykologi og terapi i internasjonal sammenheng

Jung bygget sin teori på erfaringer, og hans tanker er nedfelt i 20 bind, The Collected Works, som finnes i flere utgaver på mange språk. Det første instituttet for utdanning av jungianske analytikere ble opprettet i Zürich i 1948. I dag finnes det institutter over hele verden. Forutsetningen for å bli opptatt som analytikerstudent er en universitetsutdannelse med en mastergrad i tillegg til arbeidserfaring og modenhet. Jungianske analytikere er organisert i International Association for Analytical Psychology (IAAP). De land som har et utdanningsinstitutt, har alle en nasjonal forening som er tilsuttet IAAP. For dem som er utdannet ved instituttet i Zürich (her studerer mennesker fra mange forskjellige land) er det dannet en egen organisasjon, Association of Graduated Analytical Psychologists (AGAP), som har samme funksjon som de nasjonale foreningene. Analytikere fra land som ønsker å etablere et utdanningsinstitutt, må søke IAAP om godkjenning. Det foregår for øvrig jevnlig kurs, konferanser og kongresser på lokalt og internasjonalt nivå.

Jungiansk psykologi er i stadig utvikling, og mange klinikere har arbeidet videre med de ulike delene av jungiansk psykologi. I kjølvannet av dette arbeidet publiseres det løpende bøker om ulike temaer innen faget. Det utkommer også mange tidsskrifter der kliniske og teoretiske temaer tas opp.

I tillegg til utvikling av jungiansk teori og praksis, foregår det en utstrakt utveksling av tankegods mellom jungiansk psykologi og ulike teoretiske retninger innenfor den psykoanalytiske tradisjon. Spesielt er spedbarnsforskningen innenfor den psykoanalytiske tradisjon blitt inkludert i jungiansk litteratur og i den kliniske virksomhet. På samme måte er tanker om et kreativt potensial i mennesket blitt en større del av nyere psykologi (positiv psykologi). Det er også en større åpenhet for et spirituelt/åndelig perspektiv i nyere tids psykologi.

Det er viktig at jungiansk psykologi blir sett i sin helhet. Vi ser dessverre at det forekommer forenklede og mangelfulle fremstillinger av teorien i en del alternative miljøer, der terapeuter mangler en faglig utdannelse innenfor jungiansk psykologi. Det skjer både i Norge og i mange andre land.

Yrkesetiske retningslinjer

PUNKT 1. Medlemmene av NFAP forplikter seg til å overholde disse yrkesetiske regler:

1. Analytikeren skal gjøre sitt beste for å fremme analysandens psykiske utvikling og ivareta hans/hennes helse.
   

2. Under ingen omstendighet skal analytikeren utnytte sin posisjon på en måte som er til skade for analsanden.
   

3. En analytiker uten medisinsk bakgrunn plikter å søke eller henvise analysanden til legehjelp, når dette er formålstjenlig. Analytikeren skal også søke faglig veiledning hos en annen analytiker eler hos offentlig godkjent helsepersonell når det er til beste for analysandens prosess. I tillegg skal analytikeren holde seg orientert om aktuell forskning som foregår innen analytisk psykologi og selv bidra til utdypning og videreutvikling av faget. Analytikeren forplikter seg også til å holde sine faglige ferdigheter og kunnskaper ved like i overensstemmelse med EAPs krav om videreutdanning (300 timer over 6 år).
   

4. Analytikeren har taushetsplikt og må oppbevare og behandle helse- og personalopplysninger på en forsvarlig måte og i henhold til lov om personvern.
   

5. Analytikeren skal vise hensyn overfor fagkolleger og når det er hensiktsmessig, samarbeide med ulike faggrupper.
   

6. Analytikeren plikter å holde seg orientert om helsemyndighetenes krav til utøvelsene av psykoterapi og markedsføring av behandlingen.
   

7. Analytikeren skal gi nødvendig informasjon om det teoretiske grunnlaget for analysen, samt regler for betaling og avbestilling av timer. Analytikeren forplikter seg til å drive virksomheten innenfor norsk lovgivning samt behandle hele- og personopplysninger i henhold til forskriftene.
   

PUNKT 2: KLAGE

Analysanden kan klage på behandlingen når denne viser seg å være til skade for vedkommendes helse og utvikling. Ved behandling av klagesaker skal yrkesetiske retningslinjer for Norsk Forening for Analytisk Psykologi legges til grunn.

Spørsmål om overtredelser skal behandles som følger:

1. Inngivelse av klage:
   Klagebrev skal adresseres til NFAPs styre, som omgående informerer vedkommende medlem om at klagen er fremsatt.
   

2. Sammensetning av granskningsutvalget:
   Når klagen er fremsatt, skal styret i NFAP be Norsk Forbund for Psykoterapi oppnevne et utvalg bestående av tre medlemmer. Medlemmet klagen er rettet mot, vil bli underrettet om utvalgets sammensetning. Hvis vedkommende mener at dette utvalget ikke vil være i stand til å dømme objektivt i saken, må vedkommende underrette styret om det innen en måned. Styret vil vurdere innsigelsen og treffe endelig avgjørelse om utvalgets sammensetning.
   

3. Utvalget skal vurdere klagen ved å rådføre seg med vedkommende medlem og med de øvrige involverte parter i saken. På grunnlag av dette vil utvalget foreslå en avgjørelse for NFAPs styre.
   

4. Endelig avgjørelse:
   NFAPs styre vil gjennomgå materialet som er fremlagt av granskningsutvalget og treffe en endelig avgjørelse.
   

5. Klagesaker og inhabilitet.
   Dersom klagen er fremsatt av eller rettet mot et medlem av styret i NFAP, skal saken behandles i overensstemmelse med NFPs vedtekter angående klagesaker.
   

PUNKT 3: SANKSJONER.

Ved påvist brudd på NFAPs yrkesetiske retningslinjer kan en av følgende sanksjoner anvendes:

a) Reprimande

b) Reprimande med tillegg av bot

c) Midlertidig utelukkelse fra foreningen for et tidsrom som skal bestemmes nærmere

d) Utelukkelse fra foreningen som kan medføre en erklæring om dette adressert både til lokale myndigheter, til yrkesgrupper og til andre aktuelle organisasjoner.